Merk: Engelsk er kildeteksten. Rettelser til seiluttrykk og tekniske ord er velkomne.

Seilsikkerhet

Kalle på hjelp

Å kalle på hjelp til sjøs

Det beste nødkallet er kort, tidlig og tydelig.

De fleste båter har flere måter å kalle på hjelp. Sikkerhetsspørsmålet er om skipper og mannskap kan bruke dem når de er trøtte, våte, redde og opptatt.

Første prinsipp

Ikke vent til det siste rolige minuttet er borte

Mange seilere kvier seg for å kalle på hjelp. Vi vil løse problemet selv. Det er godt sjømannskap når situasjonen er under kontroll, men det blir farlig når stolthet forsinker et nødvendig kall.

Hvis situasjonen er alvorlig og kan bli verre, gjør det første kallet mens du fortsatt kan snakke tydelig, oppgi posisjon og forklare hva som skjer.

Mayday, Pan-Pan og normale kall

Nøyaktig prosedyre kan variere med land og opplæring, men grunnideen er enkel.

Kall	Brukes når
Mayday	Det er alvorlig og umiddelbar fare for liv, fartøy eller begge deler, og øyeblikkelig hjelp trengs.
Pan-Pan	Situasjonen er viktig og alvorlig, men det er ikke umiddelbar livsfare ennå.
Securite	Du må sende viktig sikkerhetsinformasjon, for eksempel navigasjonsfare eller værvarsel.
Normalt kall	Du trenger vanlig kontakt, råd, marina, en annen båt eller hjelp som ikke haster.

Den vanlige feilen er ikke å bruke feil fransk ord. Den vanlige feilen er å vente så lenge at kallet kommer med mindre tid, dårligere posisjon og mer skremt mannskap.

VHF tale og DSC

VHF er fortsatt det normale arbeidsverktøyet for hjelp i nærheten. Et nødkall kan høres av kystradiostasjoner og fartøy innen rekkevidde. DSC kan sende en digital nødalarm hvis radioen er riktig konfigurert.

Sørg for at radioen har riktig MMSI programmert.
Sørg for at radioen får GPS-posisjon, eller vit hvordan du oppgir posisjon manuelt.
Vit hvor nødknappen er og hvordan dekselet åpnes.
Ha en håndholdt VHF ladet og tilgjengelig som reserve.
Bruk kanal 16 for nød og oppkall, og følg deretter instruksjonene.

PLB, EPIRB og AIS MOB

Nødbeacons er verdifulle fordi de ikke er avhengige av de samme tingene som hovedradioen. De har også begrensninger. Skipperen bør vite hva hver enhet gjør før turen.

EPIRB: normalt registrert på fartøyet og beregnet for alvorlig nød.
PLB: personlig beacon, registrert og båret av en person.
AIS MOB: nyttig for fartøy i nærheten med AIS-mottak, spesielt for å finne en person i vannet.
Sjekk registrering, batteriutløp og selvtest-rutine.
Ikke legg nødbeacons der de ikke kan nås raskt.

VHF: volum og squelch betyr mye

En VHF kan være slått på og likevel være nesten døv i praksis. Hvis volumet er lavt, cockpit støyer, eller squelch står for høyt, kan et svakt kall aldri bli hørt.

Sett volumet høyt nok for cockpitstøy, motorstøy og situasjonen der skipper kanskje hviler.
Sett squelch bare litt over støygrensen. For mye squelch kan skjule svake eller fjerne kall.
På åpent vann bør kanal 16 være hørbar hvis du ikke har en bedre lokal lyttekanal for området.
Bruk dual watch, scan eller en ekstra radio bare hvis du vet hva radioen faktisk lytter på.
Sjekk håndholdt VHF som reell backup: batteri, volum, squelch, antenne og vanntett oppbevaring.

En enkel Mayday-huskeliste for tale

Hvis DSC finnes og situasjonen er ekte nød, send DSC-nødalarm først hvis du kan gjøre det raskt, og ta deretter talekallet på VHF kanal 16.

Mayday, Mayday, Mayday.
Dette er båtnavn, båtnavn, båtnavn, kallesignal eller MMSI.
Mayday, båtnavn.
Posisjon, med tidspunkt for posisjonen hvis det er relevant.
Hva nøden er og hvilken hjelp som trengs.
Antall personer om bord, skader, båtbeskrivelse og plan.
Over. Lytt deretter og bli ved radioen hvis mulig.

Ikke send DSC-nødalarm som test. Bruk radioens testfunksjon eller lokal praksis for radiotest.

Hva du skal si

Et skremt menneske kan glemme enkle ting. Derfor liker jeg et lite nødkort i cockpit med båtdata skrevet ned. Det trenger ikke være pent. Det må kunne leses av et trøtt mannskapsmedlem.

Båtnavn og kallesignal.
MMSI.
Posisjonsformat brukt om bord.
Antall personer om bord.
Båttype, lengde, farge og rigg.
Nødutstyr om bord: redningsflåte, EPIRB, PLB, AIS MOB, nødbluss hvis det finnes.
Enkelt Mayday- og Pan-Pan-skript.

Meldingen bør svare på de viktige spørsmålene: hvem dere er, hvor dere er, hva som er galt, hvilken hjelp dere trenger, og hvor mange personer det gjelder.

Utskrivbare nødkort

Jeg har laget et enkelt ark med utskrivbare nødkort for båten. Det inneholder Mayday, Pan-Pan, normale kall, båtdata, plassering av nødutstyr, kontakter og tur-notater.

Nettversjonen kan fylles ut før utskrift. Den blanke PDF-en er nyttig hvis du heller vil skrive ut først og fylle ut for hånd. Ha laminerte kopier ved VHF, kartbord og cockpit.

Åpne utfyllbare nødkort Åpne blank PDF

Mobiltelefon: nyttig, men ikke nok

En telefon kan være utmerket nær land. Den kan sende posisjon, bilder, meldinger og tale. Men den kan også være våt, tom for strøm, lydløs, låst, uten dekning eller i feil lomme.

Ha den i vanntett pose hvis den er en del av sikkerhetsplanen.
Ikke gjør den til eneste måte å kalle på hjelp offshore.
Kjenn lokale nødnumre før turen.
Bruk posisjonsdeling eller sporing som støtte, ikke som hele planen.

Gjør alle i stand til å kalle

Hvis bare skipperen kjenner radioen, har båten ett kommunikasjons-punkt som kan feile. Et mannskapsmedlem trenger ikke være radioekspert for å sende et grunnleggende nødkall.

Vis hvor VHF, håndholdt VHF og nødknapp er.
Vis hvordan posisjon leses fra plotter eller telefon.
Vis nødkortet før dere går fra havn.
Øv ett rolig talekall uten å sende, hvis det trengs.
Sørg for at barn og gjester vet hvordan de vekker skipperen og peker på problemet.

Kall mens dere fortsatt løser problemet

Å kalle på hjelp betyr ikke å gi opp. Det betyr å få flere ører, mer informasjon og flere valgmuligheter inn i problemet mens mannskapet fortsetter å arbeide.

Hvis vann kommer inn i båten, fortsett å pumpe og tette etter kallet.
Hvis noen er over bord, fortsett visuell kontakt og redningsarbeid.
Hvis brann eller gass er involvert, flytt folk til tryggere luft mens dere kommuniserer.
Hvis motoren har stoppet nær fare, fortsett å seile, ankre eller styre mens dere kaller.
Hvis situasjonen bedrer seg, oppdater stasjonen eller fartøyene som hjelper dere.

Det er som regel lettere å nedgradere en nødsituasjon enn å ta igjen tiden som ble tapt ved å kalle for sent.

Før turen

Nødkommunikasjon bør sjekkes før det blir følelsesladet.

Radiostrøm og antenne sjekket.
DSC/GPS/MMSI-konfigurasjon bekreftet.
Håndholdt VHF ladet.
Nødkort fylt ut og synlig.
Beacons registrert og innen batteridato.
Mannskap orientert om første kall og første posisjon.
Noen på land kjenner planen og når de skal bli bekymret.

Slik henger dette sammen med SailingKSF

Flere SailingKSF-sikkerhetsartikler ender med samme idé: kall tidlig hvis situasjonen beveger seg raskere enn du kan kontrollere. Denne guiden er kommunikasjonssiden av det samme sjømannskapet.

Vann i båten Mann over bord Ankervakt

Relatert DSC- og AIS-sjekk

Hvis denne artikkelen gjør at du skal stole på DSC, MMSI, AIS, CPA/TCPA eller AIS MOB, åpne den separate DSC- og AIS-sjekken i en ny fane og kontroller oppsettet før turen.

Åpne DSC- og AIS-sjekk

Les mer

Gode kilder for å gå dypere

USCG marine radio information for boaters - Offisiell VHF-veiledning for anrop og nød, inkludert kanal 16 og Mayday-informasjon for båtfolk.
USCG performing a VHF marine radio check - Offisiell veiledning om trygge radiotester. Den forklarer hvorfor DSC-nødalarm ikke skal brukes som vanlig test.
BoatUS Foundation VHF radio basics - Enkel VHF-forklaring, inkludert kanal 16, volum og squelch-innstillinger som er lette å få feil.
USCG Digital Selective Calling - Offisiell forklaring av DSC-nødalarm, MMSI og hvorfor GPS-posisjon til radioen betyr mye i en nødsituasjon.
NOAA SARSAT - Offisiell bakgrunn om satellittsystemet bak 406 MHz nødpeilere, og hvorfor registrering, testing og riktig bruk betyr noe.
NOAA 406 MHz beacon registration - Offisiell amerikansk registrering for 406 MHz EPIRB og PLB. En nødpeiler er langt mer nyttig når eier- og kontaktdata er oppdatert.
RNLI yacht sailing and motorboating safety - Praktiske sikkerhetsråd fra en redningsorganisasjon, nyttig for redningsvest, tidlig nødkall, forberedelser og hva redningsmannskap trenger fra deg.

Kobling til appen

Bruk dette sammen med KSF Passage Companion

Artiklene er lettere å bruke hvis båtens egne detaljer allerede er skrevet ned.

Legg inn hvor sikkerhetsutstyr, verktøy, reservedeler og manualer ligger.
Skriv egne sjekklister for natt, krevende vær, avgang og nødsituasjoner.
Bruk loggboknotater for feil, gnag, reparasjoner og svake punkter som må kontrolleres igjen.

Åpne Passage Companion Åpne utskrivbare kort

Tilbakemelding om å kalle på hjelp til sjøs

Har du erfaring med radio, redning, havseilas eller nødkommunikasjon langs kysten, vil jeg gjerne lese hva som bør rettes eller legges til.

No public comments yet. You can be the first to add feedback.

Kall tidlig nok til å beholde valgmuligheter

Et godt kall om hjelp erstatter ikke sjømannskap. Det gir skipperen mer tid, flere som lytter og flere måter å løse problemet på før det blir endelig.