Merk: Engelsk er kildeteksten. Rettelser til seiluttrykk og tekniske ord er velkomne.
Sikkerhetsguider
DSC og AIS-sjekk
DSC og AIS nødkommunikasjon for seilbåter
DSC og AIS hjelper bare i en nødsituasjon hvis de er riktig satt opp før nøden oppstår.
Dette er en enkel sjekk av to systemer mange nevner, men ikke alltid kontrollerer: den røde DSC-nødknappen på VHF-radioen og AIS for identitet, trafikkoversikt og nærliggende MOB-/posisjonshjelp.
Første prinsipp
Knappen er ikke hele sikkerhetssystemet
En rød nødknapp, et AIS-symbol og en plotteralarm kan gi en sterk følelse av sikkerhet. Men den virkelige sikkerheten ligger bak dette: riktig MMSI, gyldig GPS-posisjon, god antenne, stabil strøm, riktige båtdata og en skipper som forstår hva skjermen forteller.
I en nødsituasjon vil jeg at båten skal identifisere seg, sende posisjon, lage alarm der hjelp kan høre den, og fortsatt gi meg nok ro i hodet til å snakke tydelig på radioen.
Hva DSC gjør
DSC betyr Digital Selective Calling. På en fritidsbåt er det oftest en funksjon i fastmontert VHF. Ved nød sender DSC en digital alarm med båtens identitet og, hvis radioen har GPS-posisjon, posisjonen.
- Identiteten er MMSI-nummeret som er programmert i radioen.
- Posisjonen kommer fra intern GPS eller fra GPS/plotter koblet til radioen.
- Den digitale DSC-meldingen bruker VHF kanal 70; Mayday på tale hører fortsatt hjemme på kanal 16.
- Alarmen kan mottas av kystradiostasjoner og andre DSC-radioer innen VHF-rekkevidde.
- Etter DSC-nødalarmen gjør du normalt Mayday på tale på VHF kanal 16.
DSC reduserer faren for at en trøtt skipper glemmer identitet eller posisjon, men det erstatter ikke taleanropet.
Hva AIS gjør
AIS er et VHF-datasystem som utveksler identitet, posisjon, kurs og fart med andre AIS-stasjoner. Det er først og fremst et navigasjons- og trafikkverktøy, ikke en redningstjeneste alene.
- En AIS-mottaker kan se andre fartøy som sender AIS.
- En AIS-transponder sender også dine egne båtdata.
- AIS MOB-enheter kan hjelpe nærliggende AIS-mottakere med å finne en person i vannet.
- AIS-alarmer kan varsle om CPA og TCPA, men bare for mål som sender og mottas riktig.
For mange vanlige private fritidsseilbåter er AIS-sending frivillig, ikke påbudt. En privat yacht under omtrent 20 m / 65 fot er ofte utenfor de gruppene som har påbudt AIS, men ikke bruk dette tallet som lovregel. Reglene avhenger av flaggstat, farvann, fartøystype, kommersiell bruk, passasjerbruk og noen ganger bruttotonnasje.
Det praktiske poenget er enkelt: med AIS kun som mottaker kan du se fartøy rundt deg som sender AIS, men de kan ikke se deg på AIS. Hvis transponderen står i stillemodus, blir resultatet omtrent det samme. Du mottar fortsatt mål, men båten din slutter å sende, slik at andre fartøy ikke kan stole på AIS for å oppdage deg.
AIS er svært nyttig, men erstatter ikke utkikk. Småbåter, fiskeredskap, drivende objekter og enkelte fartøy kan mangle på AIS.
Sjekk at DSC faktisk er klar
Ikke bare spør om radioen har DSC. Sjekk om DSC på akkurat denne båten er nyttig i dag.
| Sjekk | Det du vil se |
|---|
| Radiotype | Fastmontert VHF med DSC, vanligvis med rød nødknapp under deksel. |
| MMSI | Riktig ni-sifret MMSI programmert, og dataene stemmer med båt og registrering. |
| GPS-posisjon | Radioen viser aktuell posisjon, ikke tomt felt, gammel manuell posisjon eller "no GPS". |
| Antenne og strøm | Hoved-VHF har stabil strøm og antenne. Hvis mastantenne kan mistes, kjenn nødantenneplanen. |
| Mannskap | Minst en annen person kan finne nødknappen, lese posisjon og gjøre et enkelt taleanrop. |
| Region | Riktig kanalplan, lisens og sertifikatregler for området båten brukes i. |
Håndholdt DSC-radio kan ha andre regler for lisens, MMSI og bruksområde enn fastmontert skipsradio. Sjekk flaggstat og farvann.
Teste DSC uten falsk nødalarm
Ikke trykk på nødknappen for å "se hva som skjer". Det er ikke en test. Bruk radioens DSC-testanrop eller lokal rutine for radiotest.
- Finn DSC-testmenyen før avgang.
- Der offisiell automatisk DSC-test finnes, bruk publisert test-MMSI og prosedyre.
- Sjekk at radioen viser at testanropet ble sendt og kvittert.
- Kontroller MMSI og posisjon på skjermen før du stoler på resultatet.
- Gjør også vanlig VHF-talesjekk etter lokal praksis.
Hvis ditt område ikke har automatisk DSC-test, bruk radioens manual og lokal veiledning. Hovedregelen er den samme: aldri send DSC-nødalarm som test.
Hvis DSC-nødalarm sendes ved en feil
En falsk alarm må kanselleres riktig. Ikke bare slå av radioen og håp at det går over. Noen radioer kan fortsette eller gjenta alarmen når de slås på igjen.
- Bruk radioens funksjon for å kansellere nød hvis den finnes.
- Kall deretter på VHF kanal 16 og si at alarmen var feil.
- Oppgi båtnavn, MMSI og posisjon.
- Følg instrukser fra kystradio eller myndighet.
- Skriv ned hva som skjedde og rett årsaken: knappdeksel, mannskapsbrief, radiohåndtering eller menyforvirring.
Bruk av DSC i virkelig nød
Hvis det er alvorlig og overhengende fare og du trenger øyeblikkelig hjelp, brukes normalt DSC først hvis det kan gjøres raskt og radioen er klar.
- Åpne dekselet over nødknappen.
- Hvis det er tid og radioen tillater det, velg nødens art.
- Hold nødknappen inne slik radioens manual sier.
- Se at radioen viser at alarmen sendes.
- Gå til, eller bli på, VHF kanal 16 slik radioen instruerer.
- Gjør Mayday på tale: hvem dere er, hvor dere er, hva som er galt, hva slags hjelp dere trenger og hvor mange som er om bord.
- Lytt etter kvittering eller instruks, men fortsett å løse nødsituasjonen.
Hvis ingen DSC-kvittering kommer og ingen svarer på tale, bruk alle egnede midler: VHF-tale, EPIRB/PLB, satellittenhet, mobil nær land, visuelle signaler og kontakt med fartøy i nærheten.
Hvordan se om DSC-alarmen trolig virket
Under stress trenger skipperen enkle bekreftelser. Radioer er forskjellige, men nyttige tegn er:
- Radioen viser at nødalarmen er sendt eller sendes.
- Radioen står i nødtilstand og kan gjenta alarmen til den kvitteres eller stoppes.
- Kystradio eller fartøy kvitterer digitalt eller svarer på kanal 16.
- Stasjonen som svarer kjenner MMSI eller posisjon uten at du først leser alt høyt.
- Radioen forblir påslått og bemannet etter alarmen.
Ikke sitt stille og vent bare fordi knappen er trykket. DSC starter varslingen. Taleanropet og videre kommunikasjon er fortsatt viktig.
Sjekk AIS-oppsettet
Hvis båten sender AIS, bør dataene beskrive den virkelige båten. Feil AIS-data kan gjøre deg vanskeligere å identifisere, eller få et annet fartøy til å vurdere situasjonen feil.
- MMSI stemmer med båten og VHF/DSC-registreringen.
- Båtnavn, kallesignal, type og dimensjoner er riktig.
- GPS-posisjon oppdateres normalt.
- AIS-antenne og eventuell splitter er forstått og sjekket.
- Kun én AIS-sender er aktiv for båten, bortsett fra egne personlige AIS MOB-enheter.
- Skipperen vet om enheten sender, bare mottar eller står i stillemodus. Hvis du forventer at andre fartøy skal se deg, må stillemodus være av og transponderen faktisk sende.
- Skjermen viser målalder, CPA/TCPA, vektorer og alarmgrenser på en måte skipperen forstår.
Kontroller at AIS faktisk blir sett
Å se egen AIS på egen plotter er ikke alltid det samme som å vite at andre mottar den. Bruk flere praktiske sjekker når det er mulig.
- Spør en annen båt, marina eller klubb med AIS-mottak om de ser deg riktig.
- Bruk internettsider for AIS bare som ekstra hint; landdekning er ikke garantert og forsinkelse er normalt.
- Se etter riktig navn, MMSI, posisjon, kurs, fart og fartøystype.
- Sjekk både i havn/lav fart og underveis.
- Hvis navn eller statiske data mangler, gi AIS tid til å sende statiske meldinger før du konkluderer.
AIS-klasser og nødmarkering
Det er lett å blande AIS-synlighet i trafikkbildet med nødvarsling. De henger bare sammen fordi begge kan hjelpe et annet fartøy å identifisere eller finne deg.
| Utstyr | Hva det normalt betyr på en fritidsseilbåt |
|---|
| AIS kun mottaker | Viser AIS-sendende fartøy rundt deg, men sender ikke din egen båt. Andre fartøy kan ikke se deg på AIS på grunn av denne enheten. |
| Class B-transponder | Vanlig på fritidsbåter. Den sender posisjon og statiske båtdata, men med lavere effekt og ofte tregere rapportering enn Class A. Den bør ikke forventes å sende en tydelig nødmarkering. |
| Class B+ / Class B SOTDMA | Ofte et bedre valg for fritidsbåter og havseilas. B+ er et vanlig navn på Class B SOTDMA, normalt med høyere sendeeffekt og bedre tidsluke-håndtering enn eldre Class B CS-utstyr. Det er fortsatt en vanlig yacht-transponder, ikke en nødpeiler. |
| Class A | Vanlig på kommersielle, SOLAS- og større fartøy. Den har høyere sendeeffekt, hyppigere rapportering, reisedata, navigasjonsstatus og mulighet for AIS-sikkerhetsmeldinger. Den er uvanlig på vanlige private seilbåter. |
| AIS MOB, AIS SART, AIS EPIRB | Egne nødpeilere. Disse er ment å markere person, flåte eller nødposisjon for nærliggende fartøy med AIS. |
AIS kan hjelpe nærliggende fartøy å se posisjonen din, men AIS er ikke det primære nødsystemet. I nød bruker du DSC Mayday og EPIRB/PLB først. AIS MOB, AIS SART og AIS EPIRB er nyttige lokale posisjonshjelpemidler, men en vanlig Class B- eller Class B+ yacht-transponder skal ikke antas å markere båten som i nød.
Bruke AIS for kollisjonsvurdering
AIS gir nyttige tall, men tallene må forstås. Det viktige målet er ikke alltid det nærmeste. Det er målet som kommer nær på feil tidspunkt.
- CPA: closest point of approach. Hvor nær målet beregnes å passere.
- TCPA: time to closest point of approach. Hvor snart nærmeste passering skjer.
- COG/SOG: kurs og fart over grunn. Dette kan være forskjellig fra heading og fart gjennom vannet.
- Målalder: gamle data kan få et mål til å se tryggere ut enn det er.
- Vektorer: rask visuell hjelp til å se hvor målet og din båt beveger seg.
Hvis CPA er liten og TCPA er kort, handle tidlig. Bekreft visuelt og med radar hvis du har det. Kall fartøyet med navn eller MMSI på VHF ved behov. Ikke anta at den andre båten har sett deg bare fordi du ser dens AIS.
AIS MOB og personlige nødpeilere
AIS MOB er svært nyttig nær båten og nær andre AIS-mottakere. Det kan vise personen i vannet på plotteren og gjøre redning raskere. Men det er VHF-kortrekkeviddeutstyr, ikke en global nødpeiler.
- Test bare slik manualen beskriver.
- Vit om enheten aktiveres automatisk, manuelt eller begge deler.
- Sjekk at plotter/radio faktisk alarmerer i test- eller treningsmodus.
- Ikke se på AIS MOB som erstatning for å være klippet fast.
- For offshore nød, forstå den separate rollen til EPIRB eller PLB.
Alarmgrenser før natt eller hvile
AIS-alarmer skal vekke deg tidlig nok til å tenke. Er de for trange, vekker de for sent. Er de for støyende, slutter du kanskje å stole på dem.
- Sett CPA og TCPA etter båtens fart, sikt, trafikktetthet og din reaksjonstid.
- Bruk mer konservative grenser om natten, i dårlig sikt og ved aleneseiling.
- Sjekk alarmvolum fra stedet du kan hvile.
- Husk at AIS ikke ser mål som ikke sender.
- Bruk radar, utkikk og konservativ kursplan der trafikkrisikoen er høy.
Før tur: en praktisk DSC/AIS-runde
| Punkt | Godkjent når |
|---|
| Fast VHF | Slår seg på, mottar, sender, kanal 16 virker, volum og squelch er fornuftig satt. |
| DSC | MMSI riktig, GPS aktuell, nødknapp kjent, testmetode kjent. |
| Håndholdt VHF | Ladet, vanntett pakket, tilgjengelig og ikke begravd. |
| AIS sending | Riktig MMSI/navn/data og helst kontrollert fra en annen mottaker. |
| AIS mottak | Mål vises med CPA/TCPA, vektorer og målalder forstått. |
| Nødkort | Båtnavn, kallesignal, MMSI, posisjonsformat og plassering av sikkerhetsutstyr skrevet ned. |
| Mannskapsbrief | Mannskapet kjenner første radioanrop, nødknappen og hvor backup-enhetene ligger. |
Slik henger dette sammen med SailingKSF
Denne guiden hører sammen med artikkelen om å kalle på hjelp og artikkelen om kollisjonsunngåelse. Felles idé er enkel: ikke vent til stresset kommer før systemet sjekkes.
I SailingKSF henger AIS/RADAR-alarmer, voice alarm, Passage Companion-båtdata og utskrivbare nødkort sammen med samme mål. Skipperen skal ikke måtte huske hvert nummer mens han er våt, trøtt og redd. Viktige data skal allerede være riktige, synlige og lette å lese.
Kalle på hjelp Kollisjonsunngåelse Utskrivbare nødkort
Les mer
Gode kilder for å gå dypere
- USCG DSC distress alerting - Offisiell veiledning om å sende, motta og kansellere DSC-nødalarm, inkludert hvorfor Mayday på tale fortsatt følger etter den digitale alarmen.
- USCG DSC test calls - Offisiell prosedyre for DSC-testanrop. Nyttig for å sjekke at radioen kan bruke DSC uten å sende falsk nødalarm.
- USCG MMSI information - Offisiell MMSI-bakgrunn. MMSI kobler DSC, AIS og registrerte redningsdata, så det må stemme med båt og eierdata.
- IMO AIS carriage overview - Offisiell IMO-bakgrunn om AIS og SOLAS-krav, inkludert grenser etter bruttotonnasje og passasjerskip.
- USCG AIS requirements - Offisielle amerikanske AIS-krav. Nyttig fordi noen grenser gjelder kommersiell bruk, passasjerer, last eller bruttotonnasje, ikke bare lengde på privat yacht.
- USCG NAVCEN AIS FAQ - Offisiell AIS-bakgrunn og begrensninger. AIS er svært nyttig, men dataene må fortsatt sjekkes mot utkikk og radar.
Sjekk systemet før nødkallet blir følelsesladet
DSC, AIS og VHF-tale er ikke magi. De er verktøy. Det nyttige arbeidet er å sikre at identitet, posisjon, alarmer og mannskapsforståelse er riktig mens båten fortsatt er rolig.
No public comments yet. You can be the first to add feedback.