Heavy Weather Readiness

En personlig merknad

Jeg skriver dette fordi jeg vet hvor lett det er å vente for lenge. Når båten fortsatt føles under kontroll, er det fristende å fortsette som før og gjøre hardværsjobbene senere. Men senere kan komme veldig raskt på sjøen.

For meg handler hardværsberedskap ikke om å være modig. Det handler om å gjøre båten stille, enkel og klar mens jeg fortsatt har tid, balanse og klart hode. Det er også derfor jeg ønsker at SailingKSF skal gi tidlige påminnelser, ikke bare alarmer etter at situasjonen allerede har blitt vanskelig.

Gjør klar for natt når du seiler alene

Natten endrer reglene, spesielt ved soloseilas. I dagslys kan et seilskift føles som en vanlig jobb. I mørke, med sjøsprøyt, trøtte øyne og ingen andre på dekk, kan den samme jobben ta mye lengre tid og bli langt farligere.

Før jeg går ned, hviler eller tar en kort lur, vil jeg at båten skal ha en seilføring som tåler en overraskende squall en stund. Det betyr vanligvis ingen Code 0, gennaker eller annet kraftig lettvindsseil oppe hvis jeg ikke er våken, påkledd og allerede følger nøye med. En squall kan komme fort. Hvis jeg er inne, halvsovende, og båten allerede er tungt lastet, kan jeg være for sent ute.

• Skift ned før mørket, ikke etter det første harde kastet.
• Ikke la Code 0, gennaker eller spinnaker stå mens du sover eller hviler, med mindre forholdene virkelig er stabile og du godtar risikoen.
• Rev til en seilføring autopiloten kan styre uten konstante harde korreksjoner.
• Rig preventer, men ha en klar plan for å løse den ut.
• Gjør dekksikkerhet og alarmkontroller før du hviler, ikke etter første oppvåkning.

For soloseilas kan et godt nattoppsett føles saktere enn nødvendig. Det er nettopp poenget. Om natten vil jeg ikke ha den raskeste seilføringen. Jeg vil ha en seilføring som gir meg tid til å våkne, forstå situasjonen, kle på meg, klipse meg fast og handle uten panikk.

Reduser seil mens det fortsatt er lett

Å reve tidlig er ikke et tegn på frykt. Det holder båten styrbar, riggen fornuftig belastet og mannskapet i stand til å arbeide. En litt undermotorisert båt som svarer på roret er vanligvis tryggere enn en rask båt som er vanskelig å kontrollere.

• Storseil: ta et rev før lo-girigheten blir tung. Hvis båten trenger konstant ror for å ikke runde opp, rev eller slakk storseilet.
• Forseil: ikke behold et stort forseil bare fordi det trekker godt. Et stort eller dårlig innrullet forseil kan gjøre båten rask, tungt lastet og vanskelig å styre.
• Stormfokk: hvis den finnes om bord, må skjøter, festepunkt og fallplan være klare før fordekket er vått og voldsomt.
• Trysail: hvis båten har det, må du vite hvordan det settes. Et trysail som aldri er prøvd er egentlig ikke klart.
• Preventer: gjør den klar tidlig på medvind, men ha en utløsningsplan.

En enkel regel er nyttig: hvis du lurer på om du bør reve, så rev. Du kan alltid slippe ut revet senere. Det er mye vanskeligere å ta revet når båten allerede er overbelastet.

Drogue, drivanker og hardværsutstyr

En drogue eller et drivanker er ikke klart hvis det ligger under bagger, ekstra tau og cockpitputer. I ekte vær kan det ta mye lengre tid å finne og rigge utstyr enn man tror.

• Drogue: kan bremse båten og hjelpe til å holde hekken under kontroll i alvorlig medsjø, når den passer båten og er riktig rigget.
• Serie-drogue: brukes ofte i diskusjoner om offshore overlevelse med sjøen bakfra. Den trenger sterke festepunkter, chafebeskyttelse og en øvd plan.
• Drivanker: en annen taktikk, normalt brukt fra baugen for å holde båten mer mot sjøen.
• Chafe: enhver hardværsline kan ryke raskt hvis den gnager over en skarp kant. Forbered beskyttelse før linen er lastet.

Riktig valg avhenger av båten, utstyret, sjørommet og mannskapet. Poenget her er at utstyret må kunne nås, sjekkes og brukes før avgjørelsen haster.

Etter at det verste været har passert

Når båten føles trygg igjen, er det lett å slappe av for raskt. Men dette er også tiden der skjulte skader og glemte innstillinger kan lage neste problem.

• Sjekk kjølsvin, skap, cockpitluker, akterrom og motorrom for vann.
• Sjekk at lensepumper virker og at siler ikke er tettet.
• Sjekk styring, kvadrant, wire, autopilotdrive, nødrorstilgang og rorrespons.
• Sjekk motor og generator: kjølevannsventil, råvannsfilter, eksosvann, oljetrykk, lading og uvanlig vibrasjon.
• Sjekk drivstoffilter og motoroppførsel. Hard bevegelse kan røre opp smuss eller vann i tanken.
• Hvis sjøventiler ble stengt for været, åpne bare dem som skal være åpne og bekreft at resten fortsatt er trygt lukket.
• Sjekk mannskapet: kulde, blåmerker, sjøsyke, dehydrering og trøtte beslutninger kan være igjen etter at vinden har roet seg.

Gjør utstyret klart for neste runde

Etter hardt vær kan båten se rolig ut igjen, men utstyret som bar lasten kan være svekket. Liner, blokker og beslag slites mye raskere når de er hardt belastet, beveger seg hele tiden og gnis i saltvann.

• Gå gjennom alle brukte revliner med hender og øyne. Se etter glassert overflate, flatklemt strømpe, brudd, harde punkter og chafe.
• Sjekk skjøter, fall, preventerliner, jacklines, tether-punkter og drogue- eller varputstyr som var lastet.
• Inspiser blokker, trinser, sjakler, softshackles, padeyes og festepunkter.
• Rigg liner på nytt slik at de løper rent hvis du må reve, jibbe, ligge bi eller sette ut utstyr igjen.
• Bytt eller pensjoner mistenkelig utstyr tidlig. Nesten godt nok kan ryke i neste harde kast.

Dokumenter svake punkter og vit hvor reservedelene er

Hvis du finner chafe, et bøyd beslag, en løs blokk eller en line som nesten røk, skriv det ned. Det stedet kan være et svakt punkt neste gang også. Minnet til en trøtt skipper er ikke et godt vedlikeholdssystem.

• Logg hva som ble funnet, hvor det ble funnet, dato, vær og hva som ble gjort.
• Ta bilder av gnagepunkter, skadde liner, løse beslag, lekkasjer og utstyr som flyttet seg.
• Merk alt som trenger en ordentlig reparasjon senere, selv om en midlertidig løsning fungerte.
• Hold oversikt over reserveliner, blokker, sjakler, tape, chafebeskyttelse, verktøy og reparasjonsmateriell.
• Vit hvor batterier til hodelykter, ladekabel til håndholdt VHF, sikringer, førstehjelpsskrin, sjøsykemedisin og nødmat ligger.

Dette er også akkurat den typen arbeid jeg bygget inn i KSF Passage Companion for Mac: loggboknotater for hva som skjedde og hva som ble reparert, og Where Is?-oversikten for å finne reservedeler, blokker, batterier, verktøy og førstehjelp raskt.

Hvordan dette henger sammen med SailingKSF

Sea Danger Guide handler om hva som kan skje i medsjø: surfing, broach, sjø over akterenden, slamming og pitchpole-risiko. Denne beredskapsguiden ligger ett steg tidligere. Den spør om båt og mannskap er klare før bevegelsene blir farlige.

I SailingKSF henger dette naturlig sammen med værbevissthet, trykktrend, vindskift, vakt, beredskapssjekker og fremtidig rådgivning. Målet er ikke at automatikk skal ta sjømannskapsavgjørelser. Målet er å minne skipperen tidlig nok til at godt sjømannskap fortsatt er lett å gjøre.

Sea Danger Guide SailingKSF Weather Passage Companion